Hva sier 4-prosentregelen?
Det første året tas 4 % av formuen ut, deretter økes beløpet hvert år med inflasjonen — uansett hvordan porteføljen utvikler seg. De 4 prosentene gjelder altså bare det første året; deretter følger uttaket prisene, ikke porteføljen. Regelen er tenkt for 30 år og en portefølje av aksjer og obligasjoner. Lest motsatt vei: Den som trenger et visst beløp i året, trenger etter regelen 25 ganger så mye.
Hvor kommer 4-prosentregelen fra?
Fra to undersøkelser med amerikanske data. Finansplanleggeren William Bengen søkte i 1994 det høyeste uttaket det første året som ville ha holdt i 30 år i hvert undersøkt startår — altså raten for det svakeste startåret. Trinity-studien fra 1998 talte for ulike rater, fordelinger og løpetider i hvor mange av de undersøkte periodene pengene ville ha holdt. Fra begge kom tommelfingerregelen og begrepet «sikker uttaksrate» (engelsk «Safe Withdrawal Rate»). Det betyr bare: I disse dataene fra fortiden ville det ha holdt.
Ville regelen ha holdt i euro og etter tysk skatt?
Regnet om med 500 000 €, 60 % i tyske aksjer og 40 % i tyske statsobligasjoner, 20 000 € tatt ut det første året og deretter økt med inflasjonen, over 30 år:
- Før skatt92 %av forløpene ville ha holdt
- Etter tysk skatt88 %av forløpene ville ha holdt
- Rate som ville ha holdt i 9 av 10 forløp3,9 %det første året, etter skatt: 19 424 €
Forskjellen mellom de to andelene er skatten: Hvert uttak selges slik at hele beløpet kommer frem etter skatt, og det som selges ekstra for det, mangler i porteføljen årene etter. I tillegg kommer den annerledes historien til de tyske markedene og den tyske inflasjonen — tallene fra de amerikanske undersøkelsene lar seg ikke bare overføre.
Med ekte startår — ett forløp per januar fra 1973 til 1996, nøyaktig i den rekkefølgen årene etterpå kom — ville pengene ha holdt i 24 av 24 startår. Det ville ha holdt i hvert av disse startårene.
Hvilken uttaksrate ville ha holdt?
Samme beregning for rater fra 3 % til 5 % det første året, hver gang etter tysk skatt — én gang over 10 000 trukne forløp, én gang over de ekte startårene:
| Uttak det første året | Trukne forløp: ville ha holdt i | Ekte startår: ville ha holdt i |
|---|---|---|
| 3 % — 15 000 € | 98 % av forløpene | 24 av 24 startår |
| 3,5 % — 17 500 € | 94 % av forløpene | 24 av 24 startår |
| 4 % — 20 000 € | 88 % av forløpene | 24 av 24 startår |
| 4,5 % — 22 500 € | 80 % av forløpene | 24 av 24 startår |
| 5 % — 25 000 € | 70 % av forløpene | 24 av 24 startår |
Jo høyere rate, desto sjeldnere ville pengene ha holdt — overgangen er glidende, det finnes ingen skarp grense. Hvilken andel som holder for deg, er en avveining mellom mer penger i året og risikoen for at de tar slutt før tiden.
Hva endrer varigheten av uttakene?
Regelen er tenkt for 30 år. Den som slutter tidligere, tar ut lenger — og jo lenger uttakene varer, desto mindre bærer porteføljen per år. Samme fordeling, etter skatt:
| Varighet for uttakene | 4 % det første året ville ha holdt i | Rate som ville ha holdt i 9 av 10 forløp |
|---|---|---|
| 30 år | 88 % av forløpene | 3,9 % |
| 45 år | 73 % av forløpene | 3,1 % |
| 60 år | 64 % av forløpene | 2,8 % |
Hvorfor teller rekkefølgen av årene?
I uttaksfasen selges det hvert år. Faller markedet helt i starten, må mer av porteføljen selges for å ta ut samme beløp — og det som er solgt, er ikke lenger med på den senere oppgangen. Samme fall tjue år senere veier mye mindre. Fagfolk kaller dette sekvensrisiko (engelsk «Sequence of Returns Risk»). En kalkulator med fast avkastning kjenner den ikke; en Monte Carlo-simulering viser den, fordi den trekker årene i mange rekkefølger.
Hva en krise i starten ville ha betydd
De samme forløpene med 4 % etter skatt, bare at uttakene starter med månedene fra en ekte krise, i deres ekte rekkefølge:
| I starten av uttakene | Ville ha holdt i | Midten ved slutten, dagens kjøpekraft |
|---|---|---|
| Ingen bestemt krise (alle forløp) | 88 % av forløpene | 564 330 € |
| Finanskrisen 2007–09 | 52 % av forløpene | 14 156 € |
| IT-boblen 2000–03 | 34 % av forløpene | 0 € |
| Høy inflasjon 1973–82 | 79 % av forløpene | 155 316 € |
| De dårligste ti årene i kurshistorikken | 66 % av forløpene | 70 839 € |
Hvor går grensene for 4-prosentregelen?
Den beskriver fortiden til ett marked og er ikke noe løfte om fremtiden. Den regner uten skatt, uten kostnader og med en fast varighet på 30 år. Den holder beløpet fast, også når porteføljen har steget eller falt kraftig — i mange forløp blir det derfor mye igjen til slutt, i noen tar pengene slutt før. Og den kjenner ingen pensjon og ingen andre inntekter som dekker en del av behovet.
Hvilke alternativer finnes til et fast beløp?
I stedet for et fast beløp kan du hvert år ta ut en fast andel av porteføljens nåverdi: Porteføljen blir aldri helt tom, men beløpet svinger. En likviditetsbuffer ved siden av porteføljen betaler uttaket i svake år, slik at det ikke må selges i bunnen. Og autovern senker eller øker beløpet når uttaksraten avviker for mye fra startverdien. Paperball regner alle tre — andelen av verdien og bufferen i backtesten og i Monte Carlo, autovernene i Monte Carlo.
Hvordan regner du ut din egen uttaksrate?
Legg inn portefølje, fordeling og uttak: Kalkulator for uttaksplan regner gjennom planen din med ekte kurser, skatt og kostnader, Monte Carlo-simulering over 10 000 mulige forløp. Begge søker det høyeste beløpet som ville ha holdt — for dine verdipapirer, din periode og skatten i landet ditt.
Kilder
- William P. Bengen: «Determining Withdrawal Rates Using Historical Data». Journal of Financial Planning, oktober 1994.
- Philip L. Cooley, Carl M. Hubbard, Daniel T. Walz: «Retirement Savings: Choosing a Withdrawal Rate That Is Sustainable». AAII Journal, februar 1998 — den såkalte Trinity-studien.
- Skatteregler (tysk lov): § 32d EStG (kildeskatt), § 20 ledd 9 EStG (sparefradrag), § 18 InvStG (forskuddsskatt), § 20 InvStG (delvis skattefritak).
- Kurshistorikk og konsumpriser: en vitenskapelig serie tyske aksjer, renter på tyske statsobligasjoner fra en sentralbanks rentekurve og offisielle konsumpriser.
Oppdatert: 25. okt. 2026